„Leśnik” edycja letnia
Szczyrk 3 lipca. Kolejna odsłona biegu o niewinnej nazwie: Maraton Górski Leśnik. Wspominałem już o nim wielokrotnie, bo zaliczyłem już kilka edycji i wciąż mi mało. Tradycyjnie organizator wyznaczył trzy trasy i jak zgodnie wspominali uczestnicy: dał do pieca. Maraton powyżej 50 km, PółLeśnik jakieś 26 km i Speed coś ponad 16 km.
Wiele razy już wspominałem, że moja opinia jest skutkiem ogromnego szacunku i sympatii do organizatorów i całej rzeszy ludzi współtworzących tę imprezę. Zatem były to opinie bardzo pozytywne, w których zdecydowanie polecam te biegi, z tym zastrzeżeniem, że każdy, niezależnie od dystansu, z którym pragnie się zmierzyć, dostanie popalić. Żeby ktoś później nie marudził, że Maniura polecał, a tam mnie przeciorali przez krzaczory, kamole i choinki.
Dziś jednak będzie nieco inaczej. Postanowiłem się wysilić w poszukiwaniu minusów i wytknąć organizatorom braki, wady i wszelkie niedociągnięcia. Oczywiście nie robię tego, by kogoś urazić, sprawić przykrość lub co gorsza zniechęcić do uczestnictwa. Kieruję się czystą sympatią do ludzi tworzących to Leśnikowe zamieszanie, by poprawili owe mankamenty czyniąc tę przygodę jeszcze bardziej atrakcyjną. Wszystkie uwagi podzieliłem na kilka kategorii.
Na pierwszym miejscu kilka uwag na temat organizacji Biura Zawodów ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble.
Kolejne uwagi mam do tradycyjnej odprawy „przedbiegowej” Michała. Można poprawić następujące rzeczy: ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble.
Mam też kilka uwag, co do godzin imprezy: ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble.
Naturalnie najwięcej zastrzeżeń mam do samej trasy!!! Moje uwagi dotyczą: ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble.
Dostrzegam również pewne drobne minusy w ceremonii wręczania medali: ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble.
Nie oszczędzę też bufetu po biegu: ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble ble.
To sobie pomarudziłem do woli. Ależ mi ulżyło. Nosiłem to w sobie tak długo… Mówiąc poważnie. Leśnik i ludzie, którzy go tworzą, to gwarancja rewelacyjnej imprezy i przygody, która pozostawi po sobie trwały ślad, bo zakwasy miną po kilku dniach. By jednak być szczerym, to dostrzegam tylko jedną wielką wadę, która przeszkadza mi w delektowaniu się każdym kilometrem i atmosferą jaka tworzą Michał z przyjaciółmi, a mianowicie brakuje mi kondycji, by zmierzyć się z większymi dystansami takimi jak PółLeśnik i Maraton. Jednak jak to mawia klasyk: nadzieja umiera ostatnia.